Svine- og saueprodusent Inger og Kjell Høyning på Sellevoll har oppdratt verken eldstejenta Marie (30) eller yngstejenta Jenny (27) som noen odelsjente. Likevel sto jentene nærmest i kø for å få overta. Nå har sosionomutdannede Marie, som ønsker å bruke utdannelsen til grønn omsorg i landbruket, bestemte seg for å bytte plass i odelsrekka. En gårdsdrift for henne hadde betydd å trappe ned storproduksjonen av gris og sau, og i stedet ta inn litt av hvert av ulike dyr. Når hun da så hvordan Jenny og mannen Øyvind, som nå bor på et lite sauebruk på Frøskeland, var klar for å videreutvikle gården i samme ånd som foreldrene, fant hun ut at det var bedre at de fikk drive.

Eierskiftekurs

I vinter gikk Inger, Kjell, Jenny og Øyvind på eierskiftekurs.

– Det var et veldig nyttig kurs hvor hele overdragelsesprosessen ble gjennomgått. Det er mange tanker man gjør seg midt oppe i alle lover og regler. Det er ikke bare å overta. Rollene må avklares både for dem som gir fra seg gården og de som overtar. Enkle ting som hvem som skal klippe plenen smiler Jenny. Inger sier at det også var en del refleksjoner omkring hovedhuset på gården.

– Hvem skal bo der? Skal overtakerne bygge nytt eller overta vårt? I dagens samfunn anbefales det ikke å bygge nytt på tunet. Kår er utdatert, og regnes ikke lenger som en lur løsning. Dagens drivere bør kunne være mer selvstendig, sier Inger. Kjell sier at selv om det er fem år til han blir pensjonist, er det smart å reflektere over dette.

– Vi har ikke landet på noen ting ennå, heller ikke prisen på gården. Men det er fornuftig at ting modnes, sier han. Jenny traff mannen sin Øyvind på videregående på Kleiva. Etter hvert flyttet de til Trøndelag der han tok bachelor i husdyrfag, og hun tok naturforvaltning.

– Etterpå flyttet vi tilbake til Frøskeland der han kommer fra, og overtok det lille sauebruket til familien hans som tredjegenerasjon. Jeg utdannet meg til barnehagelærer, og Øyvind fikk jobb som HMS-rådgiver i Norsk landbruksrådgivning, sier hun. Og det hadde det tenkt å fortsette med, inntil Marie en dag oppsøkte dem på gården og fortalte at hun hadde bestemt seg for å vike som odelsjente.

– Da åpnet det seg en ny verden for oss. I første omgang tenker vi at Øyvind som kan faget jobber på gården på heltid, mens jeg jobber utenom i barnehage, og mer på gården etter hvert, sier Jenny. Førskolelærer mamma Inger skyter inn at det blir akkurat slik som hun har gjort. Nå søker både Jenny og Øyvind jobber i Andøy. Tiden vil vise hvor tidlig Kjell er klar til å slippe dem til.

– Vi kan sau, men jeg ser for meg at Øyvind burde ha vært ansatt på gården hos pappa et par år før overtakelse for å lære, sier Jenny. Pappa Kjell sier at det er en mulighet, men at han også planlegger å være kårkall og bidra så lenge han klarer.

Generasjonspreg

– Hver generasjon setter sitt preg på gården og gjør sine ting. Jenny blir fjerde generasjon. Kjells far Asbjørn bygde grisehus, mens Kjell utvidet til større avlsbesetning. Nå blir det spennende hva Jenny gjør, sier Inger. Jenny drømmer om å starte med ammekyr.

– Uten drømmer står man i ro, smiler Inger. Vel vitende om at det kommer til å spire blant etterkommerne på Høyning.