Det var ved totiden natt til onsdag at seibåteieren Karl Albrektsen fortvilet oppdaget at hans unike seilbåt ikke lenger lå i sin faste fortøyning i Vik i Hadsel. Kort tid etterpå fant han seilbåten slamrende mot de kvasse steinene i fjæra.
Fikk hjelp av gravemaskin
Snartenkt hadde han fått en nabo i området til å hente en stor gravemaskin som skulle bli en viktig brikke i redningsarbeidet. Med den ryddet de unna steiner i fjæra, og laget ei slags stø der båten skulle dras inn mot land.
Planker og paller gjorde susen
Med tykke planker og solide trepaller plassert under de fremste delene av skroget, ble «tampen» festet til grabben på gravemaskinen. Trekket inn mot land kunne starte.
Full stopp
En solid hindring la til å begynne med en viss demper på forhåpningene om å få seilbåten på land før floa ville være på sitt høyeste klokka 13 onsdag: Grunnfjell! Derfor lyktes ikke det første forsøket på å hale båten på land.
Grabb mot kjøl
Da kan grabben på en solid gravemaskin være riktig verktøy til å gjøre jobben. Med et godt tak under den tunge blykjølen, ble seilbåten vippet sidelengs i nærmest nitti graders stilling, før hun kunne passere hindringene i sjøen.
Inn mot land
Derfra var veien kort inn mot land, og gravemaskinen kunne dra seilbåten inn, meter for meter – inntil den var trygt på relativt tørr grunn i striregnet. Og der blir den liggende inntil eieren får engasjert et kranbilselskap som får i oppdrag å løfte seilbåten på rett kjøl.
Skader
Nå må seilbåteier Karl Albrektsen belage seg på en del reparasjoner av skader, i blant annet kjølen og i skroget på babord side av seilbåten. Aksjonen for å begrense skadene etter trunnstøtingen i natt, var med andre ord vellykket.
En sjelden perle gikk i fjæresteinene i natt