Det sier advokat Oddmund Enoksen som er prosessfullmektig for Nordlaks Oppdrett i saken mot Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet. Les mer fra advokaten på slutten av saken.

Det springende punkt i saken er om fristen som Mattilsynet satte for tømming av et oppdrettsanlegg med for stort innsalg av lakselus, var for kort.

I følge Regjeringsadvokatens ankeerklæring, som Vesterålen Online har fått innsyn i, ønsker Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet å få opphevet en dom i Vesterålen tingrett. I dommen av 14. mai i år fant tingretten det bevist at vedtaket om tvangsmulkt mot Nordlaks var ugyldig. Begrunnelsen var at det ikke var mulig for Nordlaks å etterleve pålegget om tømming av et oppdrettsanlegg innenfor fristen som Mattilsynet hadde satt. I dommen fra Vesterålen tingrett ble Staten også pålagt å betale tilbake tvangsmulkten, med renter.

Høye verdier av lakselus

– Tingrettens dom påankes med dette på grunn av feil bevisbedømmelse og rettsanvendelse, skriver advokat Knut-Fredrik Haug-Hustad i ankeerklæringen.

«Saken har sin bakgrunn i at det ved saksøkers anlegg på Skøyen høsten 2016 ble påvist altfor høye verdier av lakselus. Forskrift om bekjempelse av lakselus § 8 slår fast at det til enhver tid skal være færre enn 0,5 voksen hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i anlegget. Oppdretterne er ansvarlig for å sikre at mengden lakselus ikke er over grensen.

Den 4. oktober 2016 avdekket Nordlaks sine ansatte at tallet på lakselus var over grensen. Virksomheten kontaktet derfor fiskehelsetjenesten som kom på tilsyn 6. oktober. Det ble foretatt følsomhetsundersøkelser av lokaliteten for å kartlegge utsikter til å oppnå nødvendig resultat med medikamentell behandling. Den 7. oktober gjennomførte Mattilsynet tilsyn og fant at tallet på lakselus var betydelig over lovlig grense. Mattilsynet avga en tilsynsrapport med varsel om vedtak den 14. oktober. Som det fremgår av rapporten var det påfallende mye lus på fisken, og det ble observert flere fisk med tæringsskader fra lus, og enkelte med begynnende sår.»

Løpende tvangsmulkt

Regjeringsadvokaten viser til flere detaljer i sine påstander, og poengterer at det i tilsynsrapporten ble varslet vedtak med pålegg om å etterleve Iusegrensen og vedtak om løpende tvangsmulkt. Fristen i varselet ble satt til 14 dager.

I følge Regjeringsadvokaten gjennomførte Nordlaks avlusning. Senere sendte Nordlaks to tilsvar til Mattilsynets tilsynsrapport og varsel. Det ble i disse tilsvarene ikke sagt noe om behov for tid til sulting av fisken. Det ble derimot gitt inntrykk av at prosessen med utslakting var igangsatt, heter det fra regjeringsadvokaten. Senere ble fristen noe utsatt.

Vedtak fra Mattilsynet gikk blant annet ut på at: «Det må gjennomføres tiltak for å sikre at mengden lakselus ikke overskrider 0,5 kjønnsmodne hunn/us i gjennomsnitt pr. fisk, herunder om nødvendig utslakting av fisk.»

Dårlig resultat

Resultatene av den foretatte behandlingen ble langt lavere enn det som var nødvendig for å bringe lusenivået under lovlig grense.

På dagen for fristen til å få lusenivået under maksgrensen, sendte Nordlaks en oversikt over påbegynte tiltak til Mattilsynet under overskriften «Tilbakemelding om oppfylt vedtak» Her fremgår det at avlusning ble gjennomført og at fisken ble satt til sulting. Dagen etter at fristen gikk ut, begynte tvangsmulkten å løpe. Dette var den 4. november 2016. Først den 17. november –13 dager etter fristen – var lokaliteten tømt for fisk. Alt etter regjeringsadvokatens mening.

Tingretten tok feil

Etter statens syn har tingretten på flere punkter foretatt en uriktig bevisbedømmelse.

– Staten finner ikke grunn til å påvise alle disse da lagmannsretten skal foreta en full ny bevisbedømmelse, men det skal særlig påpekes, heter det i ankeerklæringen:

«Tingretten har på side 6 lagt til «grunn for avgjørelsen at NO (Nordlaks Oppdrett, journ. anm.) for anlegget ved Skøyen, hadde oppfylt lusegrensen med god margin under hele produksjonssyklusen frem til uke 39 i 2016». Staten er ikke enig i dette, og viser til at det under bevisførselen kom frem at det er biologisk lite sannsynlig at lusetallene steg så markant som de gjorde fra uke 39 til 40. Retten har ikke vurdert dette nærmere.

Uriktig faktum

Videre viser retten til at «Mattilsynet har i ettertid anført at det var lagt til grunn opplysning fra NO om at forsert utslakting var iverksatt før vedtaket ble avsagt. Det er i denne sammenheng vist til tilbakemelding fra NO datert 20.10.16. Dette dokumentet er ikke lagt fram i saken. Retten kan derfor ikke vurdere eventuelle opplysninger om tiltak i nevnte dokument. Det er grunn til å anta at Mattilsynet her har lagt til grunn et uriktig faktum. NO har i tilsvar av 21.10.16 for lokaliteten Skøyen presisert at tilsvar sendt den 20.10.16 bare skal gjelde saksnummer 2016/216320.» (s. 7). Det retten her uttaler er ikke riktig. Det aktuelle dokumentet ligger i sakens dokumenter (bilag 7 til tilsvaret) og ble dokumentert i statens innledningsforedrag. Nordlaks uttaler her:

«Når det gjelder evt. uttak av rognkjeks for avliving på lokaliteten, vil vi påpeke at lokaliteten, inkludert rognkjeksen, er under utslakting, og vil være tømt i løpet av uke 45.»

Mattilsynets saksbehandler i regionen Ia til grunn at lokaliteten var under utslakting da fristen ble satt —da basert på tilbakemeldingen fra Nordlaks selv. Også uttalelser fra fiskehelsetjenesten [...] underbygger at planen var å behandle parallelt med å redusere antallet individer på lokaliteten. Disse dokumentene ble også gjennomgått i saken, men dette synes ikke å være hensyntatt av retten.»

Ingen konkret vurdering av beviser

I andre utdrag av anken heter det: «Retten synes ikke å ha tatt i betraktning vitneførsel i saken hvor det ble redegjort for at to døgn (mer spesifikt 42 timer) er tilstrekkelig sulting for å ivareta fiskevelferd før flytting med brønnbåt. l forvaltningsstøtterådet fra Havforskningsinstituttet (også fremlagt for retten) fremgår det også i klartekst at 42 timer er tilstrekkelig. Retten kommer likevel, og uten å foreta en konkret vurdering av bevisene i saken, til at forvaltningsstøtterådet er lite egnet til å begrunne sultetid før transport. Retten konkluderer derimot med at det må sultes i syv døgn før transport, tilsynelatende basert på hva som var normal gjennomsnittlig sultetid før slakt.

Fraviker prinsipp

– Virksomheten plikter å komme med alle relevante opplysninger slik at Mattilsynet kan fastsette en riktig frist. I motsatt fall vil realiteten være at uansett hvilken frist Mattilsynet har fastsatt, kan virksomheten i lang tid etter påberope seg at den var for kort, mener regjeringsadvokaten.

Dermed kan selskapet selv gjøre det umulig å oppfylle fristen ved å forholde seg passiv og ikke sulte fisken. Selskapet dokumenterte ikke påstandene om at fisken ikke var sultet, eller påstandene om utfordringer med brønnbåtkapasitet, mener regjeringsadvokaten.

– Retten synes å basere seg på at Mattilsynet hadde den nødvendige kunnskap om Nordlaks og deres virksomhet. Retten fraviker her det grunnleggende prinsipp om opplysningsplikt overfor forvaltningen om forhold man mener er relevant for saken.

I følge regjeringsadvokaten har retten heller ikke holdt vedtak fra Mattilsynet fra hverandre.

I anken heter det videre at retten uttaler: «Det var ikke mulig å transportere ut laksen på mindre enn ti døgn. Lagt til nødvendig sulting før oppstart av transporten, måtte fristen vært 17 døgn for at pålegget kunne bli etterlevd innen fristen».

– Staten er uenig i denne vurderingen. Rettens vurdering synes å være basert på vitneutsagn fra Nordlaks og på tiden selskapet brukte på å tømme anlegget etter at fristen var gått ut. Staten mener at selskapet ikke har sannsynliggjort at de forsøkte å få tak i flere brønnbåter.

Videre ble det av vitnene i saken, i følge regjeringsadvokaten, uttalt at pålegg om lukket transport (som ikke var fattet før etter fristen) medførte at tømmingen tok lengre tid enn om transporten hadde foregått åpen. Rettens slutning på dette punktet er ikke basert på bevisførselen i saken, skriver regjeringsadvokaten.

Ekstraordinær situasjon

– Fristen var mulig å overholde om Nordlaks bare hadde gått aktivt inn for det. Det ble imidlertid ikke fraktet fisk fra lokaliteten i perioden fra vedtaket ble fattet og til fristen løp ut. Selskapet gjorde heller ikke andre bestrebelser på å løse den alvorlige situasjonen. Lusegrensen er en maksgrense, ikke en tiltaksgrense. I en ekstraordinær situasjon med mye lus må det forventes at oppdretter iverksetter en ekstra innsats for å løse den alvorlige situasjonen. Det gjorde ikke Nordlaks, men ble likevel hørt med ansvarsfrihet, heter det.

Kan fatte vedtak

Regjeringsadvokaten påpeker også at Mattilsynet kan fatte vedtak for å oppnå etterlevelse av regelverket, dersom det påvises høye nivåer av lakselus. Mattilsynet kan også fatte vedtak om tvangsmulkt.

– Tingretten mener at Mattilsynet har gått utenfor sin kompetanse etter disse bestemmelsene fordi det etter rettens syn ikke var mulig å etterkomme pålegget innenfor fristen. Staten er uenig i dette, sier regjeringsadvokaten.

– Staten gjennomgikk i prosedyren reglene for tvangsmulkt og hvilke forhold som kan brukes som unnskyldningsgrunn for ikke å etterkomme pålegget. Terskelen for å bli hørt med objektiv umulighet er høy […]. Det rettslige vurderingstemaet og terskelhøyden for objektiv umulighet er ikke omtalt i dommen.

Objektiv umulighet

Selv om retten ikke har behandlet sakens rettslige sider, så viser dommen at retten uansett har lagt til grunn en altfor lav terskel for å bli hørt med umulighet. Nordlaks hadde etter statens syn ikke den nødvendige kontroll med lusenivåene på Skøyen, og sto derfor overfor et alvorlig luseproblem, mener regjeringsadvokaten.

– Når man selv er årsak til at myndighetene må gripe inn med tvangsmulkt for å påse regeletterlevelse, så skal det etter statens syn mye til for å bli hørt med objektiv umulighet, konkluderer regjeringsadvokaten.

Nordlaks løste ikke problemet

– Når problemet først har oppstått, så må det i alle fall forventes at Nordlaks iverksetter alle tiltak som kan bidra til å løse problemet, og at de kan dokumentere at de har igangsatt/forsøkt å igangsette adekvate tiltak. Nordlaks har verken igangsatt tiltak for å løse problemet (i stedet for å sette fisken til sulting, har de fortsatt med å fôre den), eller dokumentert at de forsøkte å få tak i ytterligere brønnbåtkapasitet. Nordlaks har derfor ikke etterlevd den strenge aktivitetsplikten som gjelder når man får et vedtak med pålegg og tvangsmulkt mot seg, skriver regjeringsadvokat Knut-Fredrik Haug-Hustad i anken.

Ikke noe nytt fra Staten

Prosessfullmektig for Nordlaks, advokat Oddmund Eriksen på Sortland, sier i en kommentar til anken at det ikke framkommer noe nytt fra regjeringsadvokaten ut over det som var kjent i tingretten.

– Vi mener at tingretten har gjort en korrekt vurdering når den har opphevet og kjent vedtaket fra Mattilsynet om tvangsmulkt ugyldig, sier advokat Oddmund Eriksen.

– Det sentrale spørsmålet er hvor lang tid som var nødvendig for å kunne slakte ut fisken. Der har tingretten sagt seg enig med oss om at det var satt en frist som var umulig å overholde. Det vil vi holde holde fast i lagmannsretten, at fristen var for kort, sier advokaten, som mener at saken mest sannsynlig vil komme opp til behandling i lagmannsretten i løpet av første halvår 2019.

Talsperson Lars Fredrik Martinussen i Nordlaks sier i en kommentar at de ikke har noen kommentarer i en pågående sak, men vil avvente lagmannsrettens behandling.