10. juli ble regnskapet for 2017 til El-team offentliggjort. Det viste et driftsresultat på 8,75 millioner. Totalt var inntektene til selskapet på over 60,4 millioner i fjor, men etter at kostnader, skatter osv. er trukket fra, endte årsresultatet på nesten 6,4 millioner i overskudd. En økning på rundt en million fra året før. Du skal svært langt tilbake i selskapets historikk før du finner røde tall på regnskapet.

– Innenfor elektro er vi blant de største selskapene i regionen Lofoten og Vesterålen. Vi har ikke eierskap fra utenfor regionen, men er et lokalt eid selskap. Det er viktig og gjør at vi kan ta raske beslutninger, sier daglig leder Mads Røkenes.

Selskapet ansatte nylig to personer på Leknes, men det betyr ikke at de har planer om å utvide virksomheten til Lofoten, ifølge ham.

– Det er hovedsakelig på grunn av vedlikeholdsarbeid for Statens Vegvesen i Lofoten og Vesterålen. Vi har også kjøpt et bygg der, så tiden får vise om det blir noe mer etter hvert, sier han.

Elektrikeren som ble sjef

Historien starter i 2001. Da registrerte Røkenes, Bjørn-Arild Ellingsen og Ken Terje Steiro Øie (nå Ken Terje Strøm-Jensen Øie) El-team AS. Startkapitalen var 225.000 kroner, og i registermeldinga står det at de skulle drive med «salg av elektriske artikler og i utføring av alle typer elektriske installasjoner».

17 år senere har de over 40 ansatte og omsetter for flere titalls millioner.

– Vi hadde ikke egentlig sett for oss at selskapet skulle bli så stort. Vi var tre stykker som starta opp. Vi jobba for et stort elektrikerfirma her, og ville starte noe selv, planen var å drive smått. Så la det store firmaet vi hadde jobba for ned. Det bana vei for oss, sier Røkenes.

Oppdragsmengden økte, det samme gjorde størrelsen på prosjektene.

– På et eller annet tidspunkt så vi at vi enten måtte stoppe veksten helt og si nei til oppdrag, eller satse og vokse videre. Vi gjorde det siste, og det har vært en utrolig artig reise. Så utvikler man også et slags gjensidig avhengighetsforhold med andre entreprenører, sier Røkenes.

Røkenes har gått gradene.

– Jeg er opprinnelig elektriker, så jeg hadde ingen formell kompetanse innenfor lederskap da vi starta opp. Man lærer underveis, plukker opp litt her og der, og så blir det noen kurs etter hvert. Jeg tror jeg er en helt vanlig fyr som har gått livets harde skole, for å si det slik, sier han.

– Det ligger mange timers jobbing bak å komme dit vi er i dag. Nå har det jevna seg noe ut, nå er det vel bare én dag i uka jeg har skikkelig langdag. Men før var det veldig lange dager, det hendte vi jobba så lenge at de ansatte begynte å komme på jobb om morgenen før vi var ferdige, for å få gjort det vi skulle. Du må være med og jobbe selv, og kunne litt av alt, for å få det til, sier han.

Ken Terje Strøm-Jensen Øie og Mads Røkenes var selv elektrikere da de bestemte seg for å starte nytt firma. Foto: Jenny Dahl Bakken

Stor lærlingebedrift

Bedriften er også en stor lærlingbedrift i regionen.

– I fjor var det fire som ble ferdige med læretida, og så fortsatte her etterpå. Nå har vi seks lærlinger.

– Har dere problemer med å finne lærlinger?

– Både ja og nei. Vi er stadig på jakt etter gode lærlinger. Faget har blitt veldig teknisk krevende. Det er stadig mer man må oppdatere seg på, og man må være både nøye og veldig strukturert. Det er ikke nødvendigvis sånn at alle som går i en elektroklasse vil være aktuelle som lærlinger hos oss. Vi har klart å finne lærlinger fram til nå, men hvis det skjer noe med linja på Melbu, får vi et problem, sier Røkenes.

Det ser ikke ut til å skje med det første. Det er fremdeles stor oppslutning om elektrolinjene hos norske ungdommer.

– Elektro er en trygg vei å gå. Det er et teknisk krevende felt og krav om fagbrev for å jobbe innenfor fagområdet. Konkurransen fra utenlandsk arbeidskraft blir kanskje ikke like stor som en del andre fagfelt. Å være elektriker er et veldig bredt fagfelt. Vi kan jobbe med både vindmølleparken her, trafostasjoner og jobbe i boliger, butikker, skoler, forretningsbygg, og så videre, sier Røkenes.

Vekst hos flere

Bedriften har bred kompetanse.

– Vi har mange ansatte med teknisk fagskole, det er et godt grunnlag. Så har vi folk med kompetanse innen svakstrøm og automasjon. Vi har ingeniører, og vi har elektrikere med fagbrev, sier han.

Røkenes påpeker at også andre elfirmaer i regionen har vokst. Det er nok jobb å ta av.

– Jeg tror at uansett hvem du spør innenfor elektrobransjen, har antallet elektromontører mer enn dobla seg de siste tjue årene i regionen. Det er ikke nødvendigvis fordi oppdragsmengden har økt tilsvarende, men alt av installasjoner for eksempel blir mer teknisk krevende. Bare her i regionen er vi flere selskaper, du har et i Hadsel, og her på Sortland er Elektro Installasjon AS omtrent like store som oss. Vi har vokst parallelt. Det viser også at det er stort behov innenfor fagfeltet..

Kringelen-konflikt

Røkenes selv har flere verv i næringslivet på Sortland. Han er daglig leder også i MAN Eiendom, M-K Invest og Vestmarka Industribygg AS. I tillegg er han styreleder i for eksempel AMK Eiendom AS (som eier steinbruddet på Kringelen) og Røkenes maskin.

– Mange av selskapene jeg er involvert i, er nært tilknytta hverandre. Det er ikke like aktiv drift i alle. Eiendomsselskap, for eksempel – de eier jo bare bygg, det er mer hvordan man strukturerer bedriften. M-K Invest eier bygget vi nå driver i, og det nye bygget, sier han. At vervene er blitt så mange, forklarer han slik:

– Det ene drar med seg det andre. Du får et nettverk, samarbeider med folk, og så ender man med å gå sammen om å få til noe. Man kan konkurrere og samarbeide om hverandre. Det syns jeg er en styrke med næringslivet på Sortland.

Ikke all drifta er like ukontroversiell som El-team. Et eksempel er masseuttaket på Kringelen, som eies av AMK Eiendom - der Røkenes er styreleder, og Are Høve er daglig leder. VOL har skrevet flere saker om dette uttaket, som var en het potet under debatten om arealplanen for Sortland kommune.

– Jeg skjønner at folk har meninger om ting. Vi jobber ut fra en plan om hva vi mener er bra for området. Det vi helst ville der, var å bygge boliger når steinen var hentet ut, men det får vi ikke lov til. Det vi tenker på nå, er å få noe igjen for investeringene som er gjort. Det gjelder alle som driver næring. Vi må prøve å få til noe der, så alle blir fornøyde, sier han.

Han er involvert i flere eiendomsselskaper, og merker seg at ikke alle liker at det bygges i sjøkanten - men dette gjelder over hele landet, ifølge ham.

– Det ser du de fleste steder i landet, om du reiser rundt. Det er der folk vil bo, og da er det naturlig at det bygges der.

– Sats på de ansatte

Røkenes tror mye av suksessen til selskapet også ligger hos de ansatte.

– Vi har et veldig stort fokus på de ansatte. Det tror jeg også er noe av nøkkelen bak suksessen. Vi har ansatte som jobber hardt, er fleksible og står på til siste slutt når det trengs. Vi må også gi noe tilbake til dem. Det er viktig at alle de ansatte har god kjemi og at avstanden til ledelsen er minst mulig. Døra mi er alltid åpen. Kommunikasjonslinjene internt i bedriften må være åpne, og de ansatte må involveres. Så må man også ha sosiale aktiviteter. Det er bra for alle, du får igjen på alle områder for det, sier han.

42 ansatte

Bedriften har altså nå 42 ansatte og er fortsatt i vekst, men det er ingen konkrete planer om å ansette noen akkurat nå, ifølge Røkenes. De planlegger heller ikke å utvide bedriften ved å prøve noe nytt.

– Vi har ikke konkrete planer om å satse på det ene eller andre, vi ser hvordan markedet utvikler seg. Vi har ikke mulighet til å bli flere akkurat nå, men med nytt bygg kan vi vokse videre.Per nå vi vil nok heller prøve å se flere muligheter innenfor områdene vi driver, heller enn å prøve å drive innenfor flere områder, sier han. Som eksempler nevner han:

– Vi prøver å se nye markeder innenfor våre felt. Da tenker jeg for eksempel på elbil og lading, solenergi, smarte løsninger for styring av lys og varme, for å nevne noe.