Fylkesmannen i Nordland og Troms starter i høst arbeidet med den nye verneplanen. Det bekrefter seksjonsleder Sveinung Råheim ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland overfor VOL. Han opplyser at fylkesmennene fikk bestilling av dette vernearbeidet fra regjeringen tidligere i år.

I følge et utkast til verneplan som VOL har fått tilgang til, ser det ut til at planområdet vil blir på cirka 1667 kvadratkilometer. Hele verneområdet ligger utenfor eiendomsgrensene på land, på Andøya og Senja. Dette betyr at det er svært få grunneiere som blir berørt av verneplanen.

Kommunene Andøy i Nordland samt Harstad, Torsken og Tranøy kommuner i Troms blir berørt. For Andøya sitt vedkommende går grensen langs sjøen fra Fiskenes på østsiden og Stavan på vestsiden av den nordre delen av Andøya.

Utenfor privat grunn

– Grensen mot land er tenkt lagt utenfor privat grunn, det vil si utenfor marbakken eller to meters dyp der marbakke ikke finnes. Vernegrensen er også tenkt lagt godt utenfor havnene på Andenes, Bleik, Skrolsvik, Rødsand og Flakstadvåg. Det gjøres av hensyn til framtidige tiltak i havneområdene, samt at naturmiljøet rundt havnene er sterk påvirket og kraftig endret. Grensen foreslås også lagt utenom det militære forbudsområdet i sjø utenfor Andøya flystasjon, heter det i et utkast som er distribuert til ulike instanser som blir berørt.

Oppstartsmeldingen vil ende opp i et konkret høringsforslag som skal sendes berørte parter på formell høring senere. Området er så stort at det skal gjennomføres en konsekvensutredning av verneplanen.

Det er FN-konvensjonen om biologisk mangfold som ligger til grunn for planen. Konvensjonen, som Norge har ratifisert, sier at landene forplikter seg til å verne minst 17 prosent av landarealene og ti prosent av sjøarealene. Andfjorden er ett av syv områder i marin verneplan innen såkalte transekter i kyst-, hav- og sokkelområder. Verneområdet omfatter Selfjorden sørvest på Senja, Steinavær, den dype Andfjorden, gruntområder nord og nordvest av Andøya, den smale sokkelen og kontinentalskråningen med Bleiksdypet.

Noe allerede ødelagt

Blant områder som beskrives er Bleikdypet som skjærer seg som en markant renne eller canyon inn i sokkelen. Området omfatter kontinentalskråningen med Bleikdypet ned til dyp på mer enn 2000 m i Lofotenbassenget i Norskehavet.

– I øvre del av nordskråningen av Bleiksdypet var det mye koraller. Dette området ble kartlagt sommeren 2003, og det ser dessverre ut til at de i stor grad er ødelagt. Gjennom Mareano-toktene er områdene utenfor fire nautiske mil godt kartlagt. I Bleiksdypet er registrert typisk korallskog, blant annet sjøtre og kolonier av blomkålkorall.

Mulige konsekvenser

Formålet med verneområder kan være knyttet til sjøbunn, vannsøylen, overflaten eller en kombinasjon av disse. I verneområdet er det et ønske om å unngå inngrep som påvirker sjøbunnen, vannutskifting og strømforhold, fordi disse forholdene har betydning for hvilke arter og naturtyper som finnes i området.

– Alle verneområder har en verneforskrift som beskriver formålet med vernet og avgrensing av verneområdet. Videre regulerer verneforskriften bruken av området. Restriksjonsnivået for vernet utredes nærmere i den videre verneplanprosessen, heter det i utkastet som nå sirkulerer.

Noe blir ikke tillatt

Begrensninger vil først og fremst være knyttet til fysiske inngrep på havbunnen, som utfyllinger, byggevirksomhet, mudring og dumping av masse, blant annet. Sprengning under vann, leggen av kabler, mineralske ressurser og installasjoner for energiutnyttelse er også noe som vernet kan få konsekvenser for. Det legges i følge det foreløpige utkastet ikke opp til restriksjoner på drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger. Det vil heller ikke bli restriksjoner på ferdsel på sjøen. Fiske og høsting av marine ressurser vil i liten grad bli berørt av vernebestemmelsene.

Referanseområde

Transekt Andfjorden, som området kalles, er foreslått som et generelt referanseområde for langtidsovervåking og forskning på det marine miljø, som ett av seks områder i marin verneplan. Man tenker at overvåking over lang tid og forsking kan være knyttet til klimaendringer,  introduserte arter, forurensning, fysisk påvirkning eller høsting av levende ressurser. Området kan også få en rolle innen langtidsovervåking,

I følge utkastet kan det bli restriksjoner for bruk av enkelte typer fiskeredskaper som kan påvirke sjøbunnen. Dette kan være brunntrål, snurrevad og reketrål. Redskaper som snøre, teine, ruse, jar og line samt fiske etter pleagiske arter med not og trål vil ikke bli påvirket av vernestatus.