Mona Fagerås, stortingsrepresentant for SV i Nordland, engasjerte seg i saken om høye faktureringsgebyr etter besøk ved legesentre ved å sende et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren 15. august.

Spørsmålet var som følger:

«Pasienter hos kommunale helsetjenester skal ikke betale andre kostnader enn egenandelen. Bare hvis pasienten selv ønsker å motta faktura kan det avkreves et fakturagebyr. Da skal gebyret ikke overstige kostnadene ved faktureringen. Likevel blir pasienter avkrevd gebyrer på opp til 100 kr for en faktura, som Forbrukerrådet har dokumentert. Kan statsråden presisere at dette ikke er tillatt, og vil hun iverksette tiltak for å regulere disse gebyrfabrikkene?»

Mona Fagerås sendte skriftlig spørsmål til helseministeren. Nå har hun fått svar. Foto: Vidar Ruud Vidar Ruud / NTB

28. august svarte Kjerkol på spørsmålet fra Fagerås:

«Ja, det er riktig at gebyret ikke kan overstige kostnadene ved faktureringen. Orientering om regelverket er fremhevet på Helsedirektoratets nettside, og informasjon har gått ut til aktørene både i brev og via kurs legene deltar på i regi av Helfo.

Rapporten fra Forbrukerrådet indikerer at gjeldende regler med hjemmel i helselovgivningen ikke i tilstrekkelig grad beskytter mot en praksis med høye fakturagebyrer.

Helsedirektoratet og Finanstilsynet samarbeider for å motvirke en urimelig og ulovlig gebyr-praksis. Finanstilsynet har bl.a. fattet vedtak om å pålegge en aktør som sender fakturakrav til pasienter etter besøk hos fastlege, å rette praksis knyttet til elektronisk kommunikasjon og fakturagebyr.

I den nye finansavtaleloven, som trådte i kraft fra 1. januar 2023, er det regler i § 2-4 som er ventet å løse problemet med høye fakturagebyrer på formuerettens område. Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke for gebyrer til betalende pasienter. Justis- og beredskapsdepartementet er kjent med problemstillingen og vil vurdere behovet for lovendring.»