Etter tre år med full drift ved Jennestad Montessoriskole, fremstår skolen som et økonomisk mønsterbruk. Eierselskapet har samlet seg 1,9 millioner kroner i egenkapital. Omløpsmidlene er 1,4 millioner kroner høyere enn den kortsiktige gjelda, og selskapet hadde ved nyttårsskiftet 1,7 millioner kroner i banken. Selskapet har ikke langsiktig gjeld.
– Jennestad skole har kommet for å bli
Taket
I fjor dro selskapet inn åtte millioner kroner. Staten bidro med 6,6 millioner kroner, og Sortland kommune, som må betale for spesialundervisningen, måtte ut med 1,2 millioner kroner.
2017-tallene er betydelig svakere enn 2016-tallene. Da hadde skolen nesten en million kroner i overskudd. I fjor ble det «bare» nær 400.000 kroner.
Styrelederen er fornøyd med resultatene så langt. Han er spesielt fornøyd med at skolen har økonomisk handlefrihet.
– Vi har kjøpte nye pulter og nye skoler. Vi har investert tungt elektroniske tavler. Nå holder vi på å skifte bordkledning og vinduer på en del av fløyen, og i fjor skiftet vi bordkledning på «nyfløya» (fra 1983). Nå er vi i gang med «gammelfløya», som ble bygget i 1965, beretter Finjord.
Denne gangen er det lærerne som skal få bedre vilkår. En gang skal gjøres om til garderobe og toaletter. I alt skal eierne bruke en million kroner. Pengene står på konto.
Besøk på Jennestad montessoriskole
Fornøyd
Finjord sier at han er fornøyd med at Jennestad Montessoriskole er blitt et godt skolealternativ. Da planene om en privatskole først ble lansert for syv-åtte år siden, antok initiativtakerne at det skulle blir 20-25 elever på skolen. Dette baserte seg på antallet barn i bygda. Planer er en ting. Virkeligheten noe helt annet.
– Vi har 48 elever ved skolen nå, og forventer å ha 43-44 elever på vår tredelte skole fra høsten. Mange av elevene kommer fra andre grender i Sortland. Eksempelvis kommer de fra Sigerfjorden-, Maurnes- og Kleiva-området, sier Finjord.
På den annen side har noen elever fra skolekretsen valgt å bruke skolene på Sortland.
– Dette har blant annet sammenheng med at foreldre kjører til Sortland, sier Finjord.
Anbefaler montessoriskole
Pedagogikk
Han tror at det er skolens pedagogiske tilbud som trekker elever til kretsen. Montessoripedagogikken baserer seg blant annet på at mengder skal læres ved at elever tar og kjenner på mengdene i stedet for å bruke abstrakte begreper.
Antallet elever har falt svakt, men det er kjempelenge til dette blir et problem. «Break even», det vil si at inntektene fortsatt dekker kostnadene, ligger på 20-25 elever. Så lenge elevtallet er høyere, får skolen penger til fornyelse av skolemateriell og bygg.
Ser man rent bedriftsøkonomisk på skolebygget, må det konstateres at det allerede ligger mer verdier enn det som er bokført. Med inventaret er skolen faktisk ikke bokført til mer enn knapt en halv million kroner.
Spesialundervisning
Staten beregner hvert år hvor mye en skoleelev i gjennomsnitt «skal» koste kommunene. De private skolene får 85 prosent av denne summen, mens kommunene får 100 prosent av summen per elev. Årsaken til dette er at kommunen er ansvarlig for å betale tilpasset undervisning til elever med særskilte behov.
– Dette baserer seg på vedtak fra PPD, beretter Finjord.
I fjor bidro Sortland kommune med 1,24 millioner kroner. Dette utgjorde i fjor 15,5 prosent av de totale driftsinntektene til skolen, og 18,8 prosent av inntektene som staten ga til skolen.
Skolen betaler 14 lønningsposer, og har 10-11 årsverk.