Det viser beregninger fra konsulentselskapet Menon Economics, som ble offentliggjort 30. juli i år

Tidligere undersøkelser knyttet til en mulig framtidig fergefri kyssing av Hadselfjorden, viser at en utbygging vil gi økt produktivitet i Lofoten og Vesterålen, tilsvarende mellom 150 og 415 millioner kroner i året. Det konsulentselskapet Menon Economics nå har utredet, på oppdrag fra Statens vegvesen, er andre samfunnsmessige virkninger som tidligere ikke er vurdert eller redegjort for.

Fanger ikke opp alt

For området næringsliv og sysselsetting mener Menon Economics at det finnes en gryende faglig konsensus om at standardrammeverket for samfunnsøkonomiske analyser ikke fanger opp hele nytten for næringslivet av større samferdselsprosjekter. Det betyr i praksis at andre forhold enn det man til nå har kommet fram til gjennom økonomiske analyser, ikke har kommet med i argumentasjonen for eller mot en fergefri kryssing av Hadselfjorden.

Nyttevirkninger på nasjonalt nivå

– Dette handler spesielt om at redusert reisetid medfører større og bedre integrerte arbeidsmarkeder og at dette kan føre til økt produktivitet i økonomien regionalt, hvilket også gir nyttevirkninger på nasjonalt nivå. Generelt vil en større befolkning innen rimelig reisetid fra en bedrift øke sjansene for at man finner riktig person til riktig jobb. Kortere reisetider til flere mennesker vil også legge til rette for å i større grad utnytte stordriftsfordeler i produksjonen og bidra til større kunnskapsutveksling, skriver prosjektleder Heidi Ulstein i Menon Economics i en rapport under tittelen «Andre samfunnsmessige virkninger for KVU Hadselfjord».

Intervjuer i Lofoten og Vesterålen

Menon Economics har gjennomført en lang rekke intervjuer med næringslivsaktører i Lofoten og Vesterålen for å kartlegge bedriftenes forventninger av hvordan konseptene vil påvirke produksjonen i regionene. Tilbakemeldingene forskerne har fått stemmer godt med det teoretiske grunnlaget for å forvente produktivitetseffekter av reisetidsreduksjoner. Kildene peker på at rekruttering av personer med riktig kompetanse vil bli enklere, et potensial for kostnadsbesparelser ved å kunne dele på ressurser og sterkere kunnskapsoverføring.

Flere turister til Vesterålen

– Reiselivsnæringen forventer at fergefri forbindelse vil kunne bidra til at flere turister velger å besøke Vesterålen fordi området blir lettere tilgjengelig for de reisende. Dette åpner også for at turister som i utgangspunktet ønsker å reise til Lofoten, men ikke får tilgang på hotellrom, kan benytte overnattingstilbudet i Vesterålen mens de besøker regionen. Dette kan bidra til å øke kapasitetsutnyttelsen i overnattingsbedrifter i Vesterålen i høysesongen. Mens kapasitetsutnyttelsen i overnattingsbransjen i Lofoten i sommermånedene 2017 var nærmere 90 prosent, var den på om lag 65 prosent i Vesterålen.

Felles turistmarked med delte kostnader

I tillegg peker næringslivet på at en fergefri forbindelse kan bidra til å skape et felles turistmarked for Lofoten og Vesterålen. Dermed vil det også bli mulig å dele kostnader til for eksempel markedsføring. Aktører som kan få størst gevinst av dette er de som produserer arrangementer og opplevelser, fordi gjestene i området vil få et større mangfold av aktiviteter å velge mellom. Videre påpeker de at sterkere sammenknytning av regionene vil kunne bidra til økt kunnskapsutveksling som igjen kan føre til at nye og bedre produkter utvikles.

Lofoten og Vesterålen som én klynge

Fiskerinæringen peker også på at en fergefri forbindelse kan bidra til økt kunnskapsutveksling mellom regionene og bidra til at bedriftene i de to regionene knyttes sammen til én klynge. Til slutt pekes det på at kostnadsbesparelser knyttet til frakt av gods og mennesker også kan bidra til økt produktivitet.

14 milliarder kroner

Rapporten slår videre fast at gevinstene målt i verdiskaping avhenger av størrelsen på næringslivet i regionen i dag. I 2016 var verdiskapingen henholdsvis 5,5 milliarder i Lofoten og 8,5 milliarder i Vesterålen, der sjømat og «andre næringer» har størst omsetning, som omfatter finans, fornybar energi, helse, maritim næring og offshore, blant annet.

Reiseliv og sjømat

– Sjømatnæringen er den klart viktigste næringen målt i verdiskaping, for både Lofoten og Vesterålen. Reiselivsnæringen bidrar relativt sett med en lav andel av verdiskapingen. Samtidig er det viktig å huske på at reiseliv er en mye mer arbeidsintensiv næring enn sjømatnæringen. Reiselivsnæringen står derfor for en langt høyere andel av sysselsettingen enn av verdiskapingen. På motsatt side bidrar sjømatnæringen til en større andel av verdiskapingen enn av sysselsettingen. Ser vi på forskjellen mellom Lofoten og Vesterålen så har Vesterålen både høyest verdiskaping og høyest verdiskaping per sysselsatt, skriver prosjektleder Heidi Ulstein i rapporten fra Menon Economics.

Økning i produktivitet

Konsulentselskapet har beregnet produktivitetsøkningen etter to modeller. I et hovedestimat anslår de at er fergefri kryssing av Hadselfjorden vil gi en samlet produktivitetsøkning på mellom 415 og 147 millioner 2017-kroner. Produktivitetsøkning ved flytting av fergesambandet vil kun gi en samlet produktivitetsøkning på mellom 55 og 15 millioner.

45 prosent til resten av landet

Tallene for den totale produktivitetsøkning er kjent fra tidligere, men nye tall over regional fordeling av verdiskapningsgevinsten viser at Nordland fylke får størst effekt, og med 56 prosent av økningen. Overraskende nok kommer Oslo på en god andreplass, med 16 prosents av den regionale fordelingen av verdiskapingsveksten. Akershus fylke vil få fire prosent av gevinsten, mens Sør-Trøndelag, Rogaland og Hordaland vil ta tre prosent hver. Fylkene Møre og Romsdal og Troms vil hver for seg ta to prosent av verdiskapingsgevinsten. Resten av landet utgjør 11 prosent.

Ifølge Menons beregninger vil i om lag 45 prosent av verdiskapingsgevinsten av utbyggingen tilfalle andre fylker enn Nordland. Med andre ord vil hele landet kunne få nytte av konseptene som vurderes, inkludert deler av befolkningen som aldri vil kjøre over veistrekningen eller vil ta ferga.

Rapporten viser for øvrig til at befolkningen i Lofoten og Vesterålen i større grad enn andre er villige til å pendle over 30 minutter i gjennomsnitt, sammenlignet med gjennomsnittet for befolkningen i resten av Nordland fylke. Andelen som pendler mellom kommunene i Lofoten og Vesterålen er også langt høyere enn i kommuner med tilsvarende reisetider mellom seg i resten av landet.