Regionlensmann Per Erik Hagen er overbevist om at politireformen vil resultere i en bedre polititjeneste for folk i hele Vesterålen. – Hvis ikke skal jeg være den første til å si fra, sier Hagen.

Vi er på et hjørnekontor med utsikt over vesterålsalper og blå bygninger. Utenfor høljer det ned. Regionlensmann Per Erik Hagen setter seg ned i en rød sofa. Hverdagen er hektisk – med nærpolitireformen og store omstillinger som nå står og banker på døra hos norsk politi. Hagen har den siste tida vært på «turné» rundt om i kommunene i Vesterålen for å besøke formannskap og kommunestyrer.

Folk og politikere i regionen er bekymret over nærpolitireformen, for sentralisering og for et mindre tilgjengelig og tilstedeværende politi.

Kritikken har haglet fra flere hold sentralt, men kanskje særlig lokalt.

Behov for reformen

Hagen tror resultatet av reformen blir det stikk motsatte av det kritikerne hevder. Han har stor tro på reformen, og mener det er behov for den.

– Jeg skjønner at folk er redde for å miste lensmannskontoret i kommunen sin, og mener vi bør være til stede i alle kommunene til enhver tid. Men vi vil aldri kunne komme dit at vi kan bemanne opp alle lensmannskontorene, og det er det heller ikke behov for.

Regjeringen mener politiet må endre seg i takt med tiden. Med nærpolitireformen skal norsk politi omstruktureres og moderniseres. Målet er kompetent og effektivt lokalt politi, og å bygge opp fagmiljøer som er i stand til å møte stadig nye utfordringer knyttet til kriminalitet.

Hagen tror politiet har vært for lite flinke til å kommunisere ut hvorrfor endringer er nødvendig.

Ny struktur

Politiet i Midtre Hålogaland har vært delt inn i fire såkalte geografiske driftsenheter: Vesterålen, Lofoten, Ofoten og Harstad. I nye Nordland politidistrikt blir organiseringen en annen. I Vesterålen har vi også seks tjenestesteder, én i hver av kommunene, inkludert Lødingen. Selv om regionlensmannen foreløpig ikke vil si noe om det, vil det etter all sannsynlighet ikke være slik i fremtida. Lensmannskontorene vil bli færre.

Hagen har sittet i en arbeidsgruppe på åtte personer fra alle regionene i politidistriktet som i forrige uke leverte sin anbefaling til ny struktur for politiet i Nordland. Han vil foreløpig ikke si noe om hva de har anbefalt. Det kommer først ut når politimesteren har gjort den endelige beslutningen og sender den ut på høring 15. oktober.

Regionlensmann i Lofoten, Asbjørn Sjølie, sa til Lofotposten i slutten av august at fra deres side er det ønsket en felles geografisk driftsenhet for Lofoten og Vesterålen, og at lederen for denne bør sitte i Lofoten – til tross for at våre naboer både er mindre i folketall og areal.

Hagen vil ikke legge opp til noen kamp mellom regionen, men han er klar på at det ikke er noe i veien for at ledelsen kan sitte på Sortland.

– En mulighet er at Lofoten, Vesterålen og Ofoten blir én felles region. Det viktigste er ikke hvor ledelsen sitter, men at vi får en god polititjeneste. Men Sortland er helt klart i stand til å ivareta en slik funksjon, sier Hagen.

Mer på hjul

I Vesterålen er driften av politiet presset og budsjettene har utviklet seg negativt de siste årene. Stadig fler av ressursene er flyttet inn til Sortland.

– Hva er de største utfordringene for politiet i Vesterålen i dag?

– At vi er det antallet ansatte som vi er. Hadde vi vært flere hadde vi kunnet gjort en bedre jobb. Men den utfordringen er ikke unik for politiet. Det er også en utfordring at vi har en struktur som hindrer oss i å jobbe mer effektivt. I stedet for å sende biler ut i kommunene sitter vi spredt rundt og etterforsker saker. Samler vi dette kan vi frigjøre kapasitet til å være mer ute.

Lensmannen mener en samling av ressursene gjør dem i stand til å drive en mer målrettet tjeneste.

– Den store ønskedrømmen min er at vi har biler ute på dagtid, som er synlig ute i kommunene. Slik det er i dag, får vi ikke det til. Det blir for tilfeldig, sier han.

Hagen mener politiet i Vesterålen driver tungvindt, og til en viss grad på en måte som er uforutsigbar for folk. Både han og kollegene, hevder han, er enige om at politiet må endre seg.

Hagen ønsker et sterkere samarbeid med kommunene og ulike sektorer ute i kommunene. Blant annet innen kriminalitetsforebyggende tiltak.

– På dette området har vi en stor gevinst å hente. Her har vi ikke vært flinke nok, sier lensmannen.

Responskrav

I 2015 fikk politiet krav om responstid på hasteoppdrag der liv er truet, eller der det av andre årsaker er behov for umiddelbar innsats fra politiet. I Vesterålen er kravet en responstid på 20 minutter i 80 prosent av hasteoppdragene.

– Nordland ligger innenfor på responstid. De fleste stedene i Vesterålen klarer vi også kravet om 20 minutter, sier Hagen som likevel ikke legger skjul på at responstid kan være ei stor utfordring i Vesterålen med tanke på geografi og bostedsmønster.

– I Vesterålen har man mange ganger opplevd at politiet slett ikke er først ute til ulykker, gjerne sist av blålysetatene. Skal det være slik?

– Vi er organisert slik at vi har vakt og beredskap ut fra Sortland – for å nå kjappest mulig ut til alle kommunene. Det betyr at vi ikke alltid er først på et ulykkessted, og noen ganger kommer vi sist. Brannmannskap og ambulanse er til stede i alle kommunene, og i mange tilfeller er det bra at de kommer først til stedet, sier Hagen.

– Men det kan være ei utfordring at vi er strukturert som vi er. Avstandene er som de er, men vi må se på hvordan vi klarer å spre ressursene utover døgnet, sier han.

– Hva med de 20-prosentene som dere ikke når innen responskravet?

– Det handler om å få responstida så lav som mulig. Da må vi blant annet se på hvordan vi setter opp på våre turnuslister.

– Ikke alt var bedre før

Når folk sier at alt var så mye bedre før – svarer Hagen at slik kan man ikke ha det i dag.

– Vi blir ofte møtt med at ting var bedre før, at det bare var å ringe lensmannen – så kom han. Slik er det ikke lenger. Det er krav i arbeidsmiljøloven og i arbeidstidsbestemmelsene som i stor grad begrenser dette, sier han.

Hagen sier at strukturgrep som allerede er gjort i Vesterålen, hvor mye er flyttet til Sortland, har gjort det mulig for politiet å være på vakt hele døgnet.

– I dag er det politi på jobb i Vesterålen 24 timer i døgnet. Skulle vi hatt den samme strukturen som vi hadde før, ville ikke det vært mulig. Før hadde vi beredskapsvakter hjemme. Det sluttet vi med i januar 2013. Fram til da rykket vi kun ut på oppdrag som gjaldt såkalte forbrytelser mot liv, legeme og helbred. I dag drar vi på det meste som kommer inn av meldinger. Er det ganger vi ikke kommer, er det fordi vi har måttet prioritere noe annet.

Han sier samtidskonflikter, med to hendelser to ulike steder i regionen, ikke er noe politiet kan organisere seg bort fra.

– Da må vi prioritere det som er mest alvorlig, sier han.

– Kvalitetsreform

Hagen sier det i debatten om reformen ofte kun snakkes om struktur – og at folk glemmer at det også er en kvalitetsreform.

– Vi skal innføre nye arbeidsmetoder, skal få ny teknologi som gjør at vi kan gjøre mye av straffesaksarbeidet ute i felten, som å ta avgjør. Reformen gjennomføres fordi vi har tro på at det skal resultere i en bedre polititjeneste. Vi gjør ikke dette for oss selv, men for publikum.

– Får vi et bedre politi i Vesterålen med reformen?

– Ja, det tror jeg.

Om det er noe som bekymrer han så er det at politiet mister de effektiviseringsgevinstene de tror de skal få ut av dette, og at økonomien fortsatt skal være slik at de ikke får fylt opp med de stillingene de trenger.

– Den største bekymringa mi er at vi ikke skal være i stand til å møte intensjonene ved reformen. Jeg sier ikke at vi ikke er i stand til det nå, men hvis det skjer, blir jeg bekymra. Men da skal jeg igjen være den første til å si fra.

Effektiviseringsgevinst

Hagen skryter veldig av gjengen med både sivile og politi han har i staben sin, men sier at politiet i Vesterålen rett og slett ikke klarer seg med færre stillinger enn det man har i dag. Det er heller et behov for flere.

– Har du tro på at det med reformen kommer flere ressurser til politiet i Vesterålen?

– Ja, fordi det ligger en effektiviseringsgevinst i reformen. I tillegg har justisministeren sagt at vi skal få flere frie midler ut i politidistriktet, og at vi skal få økonomi til å tilsette flere. Jeg må velge å ha tro på det folk sier.

Effekten av reformen skal evalueres etter fire år.

– Vi ønsker å være en dynamisk organisasjon som endrer seg i takt med det øvrige samfunnet. Om vi låser oss i en struktur som er laget for mange, mange år siden – klarer vi ikke henge med. Vi må gjøre strukturgrep for å frikjøpe kapasitet til å komme oss ut på hjul, vi trenger et kompetanseløft og nye arbeidsmetoder, avslutter Hagen.

Slik ser politiet i Vesterålen ut i dag:

- Andøy: seks politistillinger, én sivil- Hadsel: 2 ½ politistilling, i tillegg kommer lensmannen (som også er lensmann i Lødingen)- Øksnes: lensmann og én kontortilsatt- Bø: lensmann og førstebetjent som jobber ut fra Sortland.- Resten har arbeidssted Sortland. - Totalt har politiet i Vesterålen i overkant av 30 politiansatte.

Med nærpolitireformen vil det komme store strukturelle endringer i politiet. Antall lensmannskontorer skal ned - og mye legges trolig til Sortland. Foto: Silje Helene Nilsen