Jeg ble nødt til å fjerne høyrefoten min i slutten av april i år. Etter et par uker ved sykehuset på Stokmarknes, fikk jeg reise til Nordtun HelseRehab i Meløy kommune.

Der fikk jeg trene meg opp etter sykehusoppholdet og var der frem til at jeg fikk laget en protese i slutten av juni. Oppholdet ved Nordtun sørget for et godt utgangspunkt før man skulle lære seg å gå på nytt. Deretter var det tilbake til Nordtun for opptrening med protesen.

Etter en periode hjemme, der det meste av trening stanset opp på grunn av ferieavvikling i Andøy kommune og hos fysioterapeutene, har jeg vært fem uker hos Unicare Bakke i Halden.

Her er man spesialister på å trene opp pasienter med protese og fremskrittene har vært store. Når jeg nå er kommet hjem, går jeg mye uten krykker eller bare med en krykke. Målet er å kaste krykkene for godt.

Det løpet jeg har vært gjennom, er det trolig få andre amputerte i Nord-Norge som får oppleve.

Vil overlate til kommunene

Arbeidsgruppen til Helse Nord anbefaler nemlig at kommunene skal få større ansvar for rehabilitering. I tillegg skal man kjøpe færre tjenester fra private tilbydere. Hva vil det bety?

Det vil trolig bety at man etter en amputasjon blir sendt rett hjem fra sykehuset. Er ikke huset du bor tilpasset en hverdag i rullestol, må kommunen sørge for et sted å bo. En kommune som Andøy har allerede stor mangel på sykehjemsplasser og omsorgsboliger og sliter stort med å hente hjem pasienter som er ferdigbehandlet ved sykehus. Det er også situasjonen i mange andre kommuner. Helse Nord vil altså at kommunene skal overta, uten at kommunene har kapasitet til det.

Det er dømt til å gå galt.

Skulle man havne i en omsorgsbolig eller et sykehjem, får man neppe nok trening. Kanskje får man fysioterapi en gang i uken. Det er langt fra nok. Både ved Nordtun og ved Bakke, var det flere treningsøkter hver dag. Det er intensiv trening som må til for å få resultater. Et opplegg der kommunen skal oppbevare en amputert pasient, er dømt til å gå galt.

Kompetanse er viktig

En annen ting er kompetanse. Det var fint å være på Nordtun, men det var stor forskjell på opplegget der og det jeg opplevde ved Unicare Bakke. Vi var to amputerte pasienter ved Nordtun. Ved Bakke var det mange. Og alt som skjedde av trening, hadde en hensikt: Å få folk opp og gå på en så riktig og naturlig måte som mulig.

Dersom kommunene skal overta dette, vil hver kommune ha få pasienter og trolig lang tid mellom hver pasient. Det betyr at man ikke klarer å bygge opp kompetanse til god opptrening av personer som har mistet en eller begge føttene, eller armer for den saks skyld. Min opplevelse viser at kompetanse hos behandler har enormt my å si. Arbeidsgruppen til Helse Nord mener åpenbart at det ikke er viktig.

Det er dømt til å gå galt.

Det opplegget arbeidsgruppen til Helse Nord skisserer er mer eller mindre en direkte oppfordring om å flytte sørover dersom du bor i Nord-Norge og mister en fot.

Det arbeidsgruppen skisserer er at Helse Nord mer eller mindre skal abdisere fra all rehabilitering og overlate dette til kommunene. Det igjen betyr at amputerte i nord vil få et svært dårlig tilbud om rehabilitering og dermed en vanskeligere vei for å komme tilbake i jobb og et liv som nærmer seg normalen.

Det Helse Nord burde gjøre, var å bygge opp en institusjon i Nord-Norge som spesialiserer seg på rehabilitering av folk med amputasjoner og andre inngrep i muskler og skjelett. Da vil pasienter i nord få et likeverdig tilbud med det man kan få andre steder i Norge. I stedet kan det gå mot at Helse Nord bygger ned det lille man har, kaster kortene og sier at noen andre må ta ansvaret.

Arbeidsgruppens forslag når det gjelder rehabilitering viser en total mangel på forståelse av hva det for eksempel vil si å miste en fot. Det er utrolig at presumptivt fornuftige mennesker kan kortslutte så mentalt at man sier rett ut at amputerte i nord mer eller mindre må klare seg selv.

Dessverre får neppe rehabilitering særlig mye oppmerksomhet. Et godt rehabiliteringstilbud er svært viktig når man som i mitt tilfelle mister en fot. Det øyeblikket den avgjørelsen ble tatt, er noe jeg ikke unner noen andre å oppleve. Dessverre vil det skje med flere. Er du i risikogruppen, bør du allerede nå legge planer for å flytte sørover. Her i nord kan det gå mot at man ikke får den hjelpen man trenger.