Tirsdag offentliggjordes anbefalingene fra de fem arbeidsgruppene i Helse Nord som har arbeidet med å utrede funksjons- og oppgavedeling i det nordnorske helseforetaket innen akutte og planlagte funksjoner (arbeidsgruppe 1), psykisk helsevern (gruppe 2), rehabiliterings- og private tjenester (gruppe 3), diagnostiske funksjoner (gruppe 4) og samordning av primær- og spesialisthelsetjenesten (gruppe 5).
De fem gruppene leverte sine anbefalinger, som så skal ferdigstilles i en helhetlig plan innen 24. november, før styret i Helse Nord vedtar et høringsutkast til planen 20. desember.
Anbefalinger for Nordlandssykehuset Vesterålen
Arbeidsgruppe 1: Akutte og planlagte funksjoner
I sin konklusjon og begrunnelse for anbefaling for Nordlandssykehuset, skriver Arbeidsgruppe 1 som har utredet akutte og elektive funksjoner at flertallet anbefaler alternativ 2.
Et mindretall på fire anbefalte alternativ 0, mens et annet mindretall på én anbefalte alternativ 1.
Det innebærer økt aktivitet på alle fagområder innenfor akutt og elektiv virksomhet for Stokmarknes sykehus.
Samtidig innebærer det at Gravdal sykehus i Lofoten omgjøres til et DMS (distriktsmedisinsk senter), med poliklinikk, fødestue og døgnfunksjoner.
Om alternativet skriver arbeidsgruppen at det vil medføre behov for betydelig økt kapasitet i Vesterålen (25-30 senger innenfor medisin og kirurgi, 2-3 overvåkingsenger).
Økt bemanning
Også bemanningen må styrkes.
«Sengeposter, akuttmottak, overvåkning, operasjon- og anestesi og poliklinikk må styrkes med helsepersonell. Med tilpasning av arealene i Vesterålen vurderes kapasiteten å være tilstrekkelig», skriver arbeidsgruppen.
I rapporten beregnes det en reduksjon i antall årsverk ved Gravdal sykehus på 198, som følge av endringen, mens økningen i antall årsverk ved Stokmarknes sykehus er beregnet til 87.
Styrket akuttkapasitet
Ifølge rapporten er en forutsetning for endret funksjon ved sykehuset i Lofoten at sykehuset i Vesterålen, og også sykehuset i Bodø, har kapasitet til å operere pasienter fra Lofoten.
I vurderingen beskriver arbeidsgruppen at Stokmarknes sykehus siden 2019 har hatt en økning på 111 prosent i antall akutte kirurgiske inngrep, mens Gravdal i Lofoten har hatt en økning på 68 prosent.
Større ambulanseberedskap
Arbeidsgruppens konklusjon beskriver i hovedsak virkningene for Lofoten, som blant annet ikke lenger vil ha grunnlag for å kunne utdanne sykehusleger. De vil derfor utdannes ved sykehuset i Vesterålen og i Bodø. Det beskrives også et behov for kraftig oppgradering av ambulansetjenesten i Lofoten som følge av endringene, og behov for å kunne ha møtende ambulanser fra sykehuset Vesterålen.
Endringene fordrer også en vurdering av basestrukturen for ambulansehelikoptere.
Arbeidsgruppe 2: Psykisk helsevern
Også arbeidsgruppe to går for alternativ to av de utredede mulighetene. Det beskrives som en styrking av det polikliniske tilbudet i Vesterålen DPS, men innebærer også en anbefaling om å legge ned døgnenheten med åtte plasser i DPS-Vesterålen.
I korte trekk foreslås det å samle all DPS-døgnaktivitet i Bodø, men utvide det polikliniske (dag-) tilbudet i Lofoten og Vesterålen.
Sykehusdebatten berører også DPS: – Det diskuteres om sengeposter i Vesterålen
Arbeidsgruppe 3: Rehabiliterings- og private tjenester
Arbeidsgruppe tre anbefaler også alternativ to. Det begrunnes med at behandlingstilbudet for rehabilitering konsolideres i sykehus, og gjør fagmiljøene mer robuste.
For Vesterålen sin del vil det si nedleggelse av tilbudet ved sykehuset, mens rehabiliteringstilbudet i Bodø bygges opp.
I dag er det fem sengeplasser for rehabilitering i Vesterålen. Begrunnelsen for nedleggelse er at miljøet er lite og sårbart og i begrenset grad i stand til å ta imot pasienter med behov for spesialisert rehabilitering i akuttforløp, står det i rapporten.
Mer ansvar til kommunene
Samtidig foreslås det å redusere omfanget av kjøp av tjenester fra private institusjoner innen muskel/skjelett, ortopedi og sykelig, overvekt, og at tilbudet til disse bør gis i kommunene.
Alternativet foreslår altså at kommunene skal få større ansvar for enkelte rehabiliteringstilbud, og at det skal etableres mer forpliktende samarbeidsavtaler med kommunene som en forutsetning.
Arbeidsgruppe 4: Diagnostiske funksjoner
Arbeidsgruppen som jobbet med å utrede diagnostiske funksjoner har i sin anbefaling gått for alternativ 1.
Innen diagnostikk er det beskrevet et allerede betydelig samarbeid om vaktordningene innenfor Nordlandssykehuset. Det er ikke beskrevet noen konkrete endringer i pasienttilbudet i Vesterålen i rapporten fra denne arbeidsgruppen.
Arbeidsgruppe 5: Samordning av primær- og spesialisthelsetjenesten
Den femte arbeidsgruppen hadde i oppgave å se på hvordan helseforetaket i nord kan bli mer bærekraftig gjennom bedre samordning innenfor helseregionen. Den kommer med flere forslag til tiltak, som blant annet teammodeller, felles døgnenheter eller gjensidig utveksling av tjenester gjennom betalingsordninger.
I rapporten skriver arbeidsgruppen selv at det må forstås som et innledende arbeid, og forslag til videre utredningen. Det er derfor ingen endringer som foreslås konkret for Nordlandssykehuset Vesterålen.
Vedtok å utarbeide en strategi rundt kuttprosessen i Helse Nord
«Ikke et eneste sykehus skal tømmes i nord»