En kulturminneplan er kommunen sin oversikt over viktige kulturminner og kulturmiljøer og inneholder en plan for forvaltningen av disse. Planen skal gi kunnskap om fortiden og avklare hvilke kulturminner en vil ta vare på i framtida.
Det er kommunene selv som definerer hvilke kulturminner og kulturmiljøer som er verneverdige i kommunen, og som bør inngå i planen, ifølge Riksantikvaren.
Øksnes og Andøy er i gang med arbeidet med kulturminneplaner for sine kommuner.
Vesterålskommunene dårligst på kulturminner
– Viktig
Gjennom Byplanen for 2013-2027 ble det for Sortland vedtatt at «for å sikre at kulturminner, kulturmiljøer, automatisk fredede kulturminner og så videre bevares på en god måte, utarbeides det en egen kulturhistorisk/kulturminneplan for Sortland.»
Men Sortland er ikke i gang med dette arbeidet med det første.
– Nei, arbeidet er ikke startet. Det har tidligere vært drøftet en regional løsning i samarbeid med Nordland fylkeskommune, men dette arbeidet ble ikke igangsatt, sier Mona Dahl, assisterende direktør ved Kulturfabrikken på Sortland og ansvarlig for kulturminnearbeidet.
Og skal arbeidet med en kulturminneplan starte, må først politikerne på banen.
– Sortland har på lokalt plan drøftet viktigheten av å få igangsatt arbeidet i forbindelse med årets planlegging av Kulturminnedagene. Dette er et tema vi er opptatt av sammen med frivillige organisasjoner som har kulturminnevern på dagsordenen. Før eventuell igangsetting av et slikt planarbeid, må det fremmes sak politisk, og det må fattes vedtak om at dette arbeidet skal prioriteres, sier Dahl.
Første kommune ut i regionen med egen kulturminneplan
– Vil ta ett til to år
Øksnes og Andøy er som nevnt i gang med arbeidet.
– Andre kommuner i Vesterålen har igangsatt arbeidet med kulturminneplaner, og vi kommer til å hente inn gode råd fra prosesser fra nabokommunene, sier Dahl.
– Om et politisk vedtak kommer, hvordan vil dette arbeidet se ut i praksis?
– Det vil være naturlig at Kulturfabrikken får ansvaret for å koordinere arbeidet, og at det nedsettes en arbeidsgruppe eller lignende, som gis et mandat fra politikerne i Sortland. Det vil være naturlig å trekke inn for eksempel Sortland historielag i tillegg til andre offentlige institusjoner, som har kulturminnevern som arbeidsfelt.
– Når kan en kulturminneplan i så fall være på plass i Sortland?
– Dersom det blir vedtatt politisk, vil arbeidet kunne igangsettes i løpet av 2016. Jeg vil anta at en slik prosess vil ta fra ett til to år før planen er ferdig og behandlet politisk.
– Vi har lagd denne rangeringen i tre år, og nå begynner kommunene å vite at de får null poeng på spørsmål de ikke svarer på. Jeg tror dette er oppdragende. Vi har sett at for hvert år, reduseres antall kommuner som ikke har rapportert inn. Jeg vil rose de fleste kommunene, som har økt bevisstheten rundt kulturminner.
- Kyststien må inn i kulturminneplanen
Lokal identitet
Sissel Carlstrøm, seniorrådgiver hos Riksantikvaren, kjenner ikke så godt til status for kulturminner i Sortland, men understreker at de og Staten for øvrig prioriterer området.
– Vi oppordrer alle kommuner om å lage en kulturminneplan som blir politisk vedtatt. Det er ikke bare viktig for å ta vare på kulturminnene, men vil også være en fin oversikt for befolkningen og besøkende, noe som kan både være med og fronte kommunen og skape en sterkere identitet, sier Carlstrøm.
Mona Dahl er enig.
– Det vil ha stor betydning både for lokal identitet, og ikke minst ved opplevelsen av å kjenne til hva og hvordan menneskene som bodde her levde og livnærte seg.
Kulturminneturer
Dahl trekker frem to nylige arrangement, som viser at kulturminnene står i fokus i Sortland, selv om kommunen ikke har noen kulturminneplan.
– I forbindelse med Kulturminnedagene i år inviterte Kulturfabrikken både Sortland historielag og Sortland museum til vandring i Holmstaddalen langs den samiske kulturstien, forteller Dahl.
Og da ordføreren inviterte til tur i Sortlandsmarka i forbindelse med Kultur- og naturuka sist helg, ble Mathis Mathisen fra historielaget med.
– Underveis til Lomtjønnåsen fortalte han om villrein i området langt tilbake i tid, om starten på det moderne Sortland, hvor elektrisitetsverket i marka hadde stor betydning for fremveksten av industribedrifter på tettstedet, og videre hvordan vinter-friluftslivet med lysløype, hopp- og alpinbakke vokste fram. Kunnskap om dette ga en ekstra opplevelse av turen, sier Dahl.