Det er mange og sterke krefter i sving knyttet til utbyggingen av Kjærlighetshaugen. I den forbindelse er det enkelte påstander som det kan være greit å presisere eller å avkrefte.

Det pågår nå en regulering av adkomst til Sandviksbakken, Sandviksdalen og Vornes, som kommunen har ansvaret for. Denne prosessen har så langt pågått i 2 ½ år, og er ennå ikke avklart reguleringsmessig. Reguleringen av adkomsten startet allerede 6. januar 2016. Da var man inne i sluttfasen av reguleringen av Kjærlighetshaugen. Kommunen kom da med innspill til reguleringen av Kjærlighetshaugen, slik at denne reguleringen IKKE ville komme i konflikt med ny adkomst til Sandviksbakken, Sandviksdalen og Vornes uansett trase. Prosessen med kommunens regulering pågår ennå, og man skal diskutere statlig innsigelse fra Kystverket i førstkommende kommunestyremøte. Etter all sannsynlighet vil prosessen med kommunens regulering gå ut dette året, og muligens inn i 2019. Bevilgning til bygging vil dermed tidligst være klart for 2020, med tidligst byggestart i 2020/2021.

Rekkefølgekravet som kommunen fattet sier ikke noe om at ny vei skal ferdigstilles, men at adkomstvei til området skal være ferdigstilt. Pr. i dag er det en adkomst, og det foreligger ingen kommunale planer om å utbedre eller endre denne kommunale veien. Juridisk er derfor rekkefølgekravet oppfylt, men er kanskje ikke i tråd med intensjonen i vedtaket.

Når kommunen selv ser at et vilkår som utbygger ikke rår med, legger hindringer i utviklingen av et lovlig regulert område – er spørsmålet om å gi dispensasjon fra rekkefølgekravet betimelig. Kommunen har i stort sett hvert møte i Hovedutvalg Teknisk søknader om dispensasjoner fra areal- eller reguleringsplaner. I møteprotokollene blir det i mer enn 50% av sakene gitt dispensasjon. Dette er saker hvor man ønsker et annet formål enn hva planene sier, økt utnyttelsesgrad, eller dispensasjon fra rekkefølgekrav. 14 april i år var det tre saker der det ble søkt om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Alle tre ble enstemmig vedtatt. I en av sakene, ble lekeplassen i Havneparken disponert til annet formål, uten at man har funnet ny plassering av lekeplassen. Dette var en plan som var vedtatt i 2016. I samme sak var det ingen innspill fra bl.a. representanten for barn og unge.

Innspillet fra barn og unges representant ”Sagaen om Kjærlighetshaugen” er det henvisninger til mange lover og forskrifter. Representanten sier bl.a. følgende;

”Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til den enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetiske utforming av omgivelsene.”

Skal - viser her til at universell utforming skal ivaretas i planleggingen og i kravene til den enkelte byggetiltak. Planleggingen av Kjærlighetshaugen er ferdig, gjennom en lovlig vedtatt reguleringsplan og disse hensyn har vært vurdert og godkjent. Barnas representant skal sikre hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetiske utforming av omgivelsene. Dette er forhold som primært behandles i en reguleringsplan. Å spille inn dette etter at en plan er vedtatt, og stadfestet av Fylkesmannen som lovlig, er noe sent. Da er vi tilbake til den foreslåtte byggesaken.

I søknaden om dispensasjon, har utbygger selv valgt å legge begrensninger på tungtrafikken i anleggsperioden, slik at den skal skje i samme tidsrom som barna er på skolen. Dette mener vi i høyeste grad er å ivareta hensynet til barna. Dersom man mener dette ikke er tilstrekkelig si hvilke tiltak som eventuelt må gjennomføres, fremfor å indikere at man ønsker å endre en lovlig vedtatt regulering. Hvis ønsket om å ikke belaste dagens vei er agendaen, bør man også diskutere hvordan man skal hindre den generelle trafikkveksten til området, og ikke bare knyttet til ett tiltak.

Barn og unges representant viser også i sitt innlegg til Ot.prop. om Plan- og Bygningsloven. Det vises til at der det oppstår konflikt om et areal, skal barn og unges interesser gå foran andre interesser. Forarbeidet til Plan- og bygningsloven viser her til intensjoner for prosesser som er knyttet til disponeringen av arealet. Denne prosessen er avsluttet, gjennom vedtatt regulering. Det kan derfor virke som om barnas representant ønsker å kjøre en omkamp på et lovlig politisk vedtak, og ikke spørsmålet om dispensasjon fra rekkefølgekravet. Hvis politikerne i Øksnes synes det er helt greit at man kjører omkamp på vedtak de selv har fattet – må man samtidig ta med seg at dette også vil kunne gi næring til flere omkamper. Er det dette  man skal bruke politikken til i Øksnes?

Det er også problematisert at det er oversendt et forslag til vedtak, som ikke kommer fra administrasjonen. Lokalpolitikk er å vurdere de skjønnsmessige forhold, og eventuelt endre på forslag til vedtak som administrasjonen legger fram. Dersom det er feil å fremme et forslag  til vedtak inn til politikerne som på selvstendig grunnlag vurderer forslaget, vil det også bli prinsipielt feil å legge fram forslag til endringer fra gruppemøter og lignende før selve behandlingen av saken. Er det en ønsket utvikling i Øksnes å redusere det politiske handlingsrommet når saker skal vedtas? Strengt tatt sitter man da igjen med administrasjonens vedtak alene.

I disse dager foreslås det et eget slagord for Øksnes. ”Jeg vil Øksnes – vil du?” Å ville utvikle områder som har lovlige regulering, er å ville. Dette legger grunnlag for økt aktivitet i næringslivet, og det gir større variasjon og bolyst boligmarkedet i kommunen.

Blir det det feil å ville dette?