VOL fikk tirsdag kritikk av Kato Lund, Hovedtillitsvalgt for NITO og Rune Stigen Kvannli, Hovedtillitsvalgt for Naturviterne for måten VOL har dekket flere saker på den siste tiden.

Vi setter for det første pris på tilbakemeldingen. For det er tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk som er med på å drive enhver organisasjon fremover - så lenge en har evne til selvkritikk.

Det har heldigvis VOL, og derfor skal vi ta tilbakemeldingene inn over oss. Vi er ikke nødvendigvis enig i kritikken, men vi hører på hva som påstås.

Kritiske blikk viktig, og alle må tåle å bli sett i kortene, også vi.

For vår egen del er det greit å gå gjennom punkt for punkt det som påstås i brevet fra Kvannli og Lund.

VOL får kritikk for artikler vi har skrevet om viltforvaltningen i Sortland kommune. Her påstås det at vi har tatt for hardt i ved vår dekning og at det påståtte bruddet ikke står i forhold til dekningen.

Kvannli og Lund poengterer i sitt innlegg at vi burde latt beklagelsen til en sak vi skrev om temaet i februar, vært vist til i dekningen. Vi ser ingen grunn til dette. Vi fant det ikke naturlig å lenke til beklagelsen, da vi ikke lenket til artikkelen vi beklaget i artikkelserien vi publiserte i midten av juni.

Når det gjelder alvorligheten så har det kommet påstander og kritikk på måten Sortland har utført sin vilthåndtering på siden 2013. Første gang fra Andøy kommune. Siden har det ved tre andre anledninger kommet kritikk. Sist var til kontrollutvalget i januar i år. Kritikken i kortform:

  • At Sortland brukte personer til vilthåndtering som ikke fikk lønn, feriepenger eller var forsikret.

  • Betalingen til personene kommunen brukte ble gjort i form av at de fikk beholde viltkjøtt av dyr de skjøt.

  • At kommunen ikke hadde oversikt over hvor stort omfanget var av betaling i kjøtt.

  • At flere av personene kommunen brukte ikke hadde de rette papirene eller kursene for å utføre jobben.

Kvannli og Lund kan gjerne se på punktene ovenfor som «lite kontroversielle». Der er vi uenige.

Bredden i dekninga er også en konsekvens av at vi så på det som særdeles viktig å gi dem som ville komme med sine synspunkter på saken muligheten til det. Dette for å sikre at alle sider av saken ble belyst. Det mener vi har ført til en balansert dekning av temaet totalt sett. Det antar vi også Kvannli og Lund er opptatt av.

Med til historien hører det også med at VOL over en periode på nesten to måneder, ikke fikk svar på en eneste henvendelse om temaet. Vi måtte dra til formannskapssalen på Sortland og konfrontere rådmannen for å få svar. Deretter gikk det to uker før vi omsider fikk de svarene vi trengte for å publisere artikkelserien. Vi synes det da er spesielt at Kvannli og Lund påberoper seg at kommunen er åpen.  I denne spesifikke saken opplevde vi det motsatte.

Vi ser også at Kvannli og Lund er opptatt av vår rolle i samfunnet. Vi stiller oss heller spørsmålet om hvorfor vi er det eneste lokalmediet som har rørt i denne saken i det store og det hele.

Ett annet spørsmål bør også reises, og denne gangen til Naturviterne og NITO og dets medlemmer. «Jegersaken» har fått den konsekvens at Sortland kommune har avsluttet de kontroversielle avtalen med jegerne, formodentlig fordi kommunen, i motsetning til fagforeningene, skjønner verdien av å ha ordnede forhold for dem som utfører tjenester for kommunen? Kommunen sikrer dermed at ingen må operere i skattemessige gråsoner. Hvorfor to fagforeninger bagatelliserer dette forholdet har vi i beste fall vanskelig å forstå. Hva er Naturviterne og NITOs  samfunnsoppdrag på dette punktet?

Vi antar uten videre at Naturviterne og NITO skjønner at de øvrige forholdene som bringes inn i debatten ikke står seg i viktighet i forhold til «jegersaken».

Når det gjelder småfeil og slurv fra vår side, er vi mer enig med brevskriverne.

Vi får kritikk i en sak om Kjempenhøy boligfelt og en planlagt rundkjøring i forbindelse med dette.

Her skal vi nok være enig i at vi kunne vært tydeligere å klarlegge hvilke planer dette dreide seg om og adskilt de klarere.  Så her kan vi ta selvkritikk.

I saken «Dette holder hun hemmelig for deg i dag» får vi kritikk for tittelen. Det er enhver avis sin rett til å forfatte sine egne artikler og titler. Saken var åpen for alle og i saken kunne man få en mer balansert betraktning av de faktiske forhold. Artikkelen førte også til at kommunen endret sin måte å legge ut sakskart på. For folk flest er den nye ordningen forståelig, noe rådmannens demonstrasjon poengterer.

Det samme gjelder for saken «Lar Esso-krysset seile sin egen sjø». Her får man i saken, som igjen er åpen for alle, en balansert betraktning om man leser saken.

Vi får også kritikk for å døpe om Christoffer Ellingsen til Georg Ellingsen. Dette skal selvsagt ikke forekomme. Dette rettet vi, for ordens skyld, også opp i innen rimelig tid.

Avslutningsvis får VOL kritikk for at feilene nevnt over er så alvorlige at det «måtte tas affære».

Det sies også vi er lemfeldig med fakta.

Dette tar vi avstand fra. Kun i saken rundt Kjempenhøy-krysset kan vi se at vi har vært uklare og ikke skilt to saker tydelig nok. Ellers står vi for både innholdet i artiklene og ikke minst vår bredde i dekningen.

Vi mener ikke at vi er ufeilbare. Vi gjør også feil, men vi gjør vårt ytterste for å rette feil så snart vi blir oppmerksomme på dem.

At Lund og Kvannli mener vi ikke utfører vårt oppdrag på rett måte, får de selvsagt lov å mene, men det blir smått meningsløst når de kopler noen få feil til manglende evne til å utføre vårt samfunnsoppdrag og samtidig bagatelliserer en prinsipielt viktig sak. Vi hadde ventet mer av to fagforeninger som griper til pennen i en sak som er knyttet til arbeidtakeres rettigheter, men det er heldigvis ikke vårt problem.