16 gull-, åtte sølv- og 13 bronsemedaljer er en historisk fangst og slo den gamle norske (2018), tyske (2018) og canadiske (2010) gullrekorden. Oppsummert var Norge bare to medaljer bak egen medaljerekord fra 2018, da vi endte opp med 39 medaljer totalt (14–14–11). Therese Johaug startet det hele på OLs åpningsdag og skidronningen fra Dalsbygda fikk også æren av å avslutte det hele med sin tredje og Norges 16. gullmedalje på OLs avslutningsdag. Men likevel sitter en med følelsen av at det kunne ha vært enda litt bedre. Gjennom hele årets OL har nemlig langrennsleiren, koronasmitte til tross, fått berettiget kritikk for å ha bommet med forberedelsene til et OL som har gått på over 1.700 meters høyde. To bronsemedaljer, til Johannes Høsflot Klæbo på 15-kilometeren i klassisk stil og Simen Hegstad Krüger på den avsluttende og forkortede femmila, var beholdningen på distanserenn. Selv om det endte med fem langrennsgull, tynger det at ROC distanserte de norske på herrestafetten som endte med sølv, at damestafetten endte medaljeløs, at det i fraværet til Heidi Weng og Ingvild Flugstad Østberg ikke var noen andre kvinneløpere enn Therese Johaug som så mye som luktet på en medalje ... Slike ting krever svar og disse kommer nok etter hvert. Selv om Norge har satt gullrekord, er likevel tanken på alt som glapp den mest fremtredende.
Det er ikke bare i Norge oppegget rundt opplegget til langrennsløperne diskuteres. Også i Sverige, som satte både ny medalje- og gullrekord i et vinter-OL, både jubles og gremmes det over resultatene fra årets leker. For Sverige kom til Beijing med håp om så mye mer enn de fire medaljene (et gull) som de kvinnelige langrennsløperne fikk med seg hjem. Kritikken mot landslagets ledelse og Frida Karlsson og Ebba Andersson har tidvis haglet i svenske medier etter hvert som øvelsene har blitt avviklet, uten at de svenske heltinnene har klart å hevde seg.
Her har Norge vært helt fraværende i OL
For andre vinter-OL på rad, og niende gang i vinterolympisk historie, er Norge beste nasjon. Mens de norske utøverne slo Tyskland med fire sølvmedaljer på nasjonsstatistikken i PyeongChang i 2018, var det denne gangen fire gullmedaljer som skilte, også denne gangen ned til Tyskland. Når Den internasjonale olympiske komité (IOC) har gjort seg ferdig med behandlingen av ankene etter de mange dopingsakene som involverer russiske utøvere i forbindelse med Sotsji-lekene i 2014, er det ikke utenkelig at Norge kan ende opp som beste nasjon også etter 2014-lekene, der Norge vant 11 gull, likt med Russland, men de russiske utøverne står med fem sølvmedaljer mer.
Mellom 1992 og 2022 er det kun 2006-lekene i Torino som stikker som en torn i øynene suksesshungrige nordmenn. Norge slo kraftig tilbake i 1992 etter de horrible lekene i Calgary i 1988, der Norge endte uten gullmedaljer i et vinter-OL for første gang. Det førte til opprettelsen av blant annet Olympiatoppen og en «samling i bånn» for spesielt norske vinteridretter. Etter å ha vunnet ni gull i 92 og vært tredje beste nasjon, endte Norge som nest beste nasjon i både 94 og 98, begge gangene med en gullmedalje mindre enn Russland. Etter diskvalifikasjonen av Johann Mühlegg etter lekene i Salt Lake City i 2002, endte Norge opp som beste nasjon med 13 gullmedaljer, før det altså i 2006 endte med gullene til Lars Bystøl og Kjetil André Aamodt. Norge var tilbake i 2010 som fjerde beste nasjon, bak Canada, Tyskland og USA.
Det kommer alltid noe nedenfra som slår seg inn blant eliten, unge utøvere som idrettsnasjonen Norge kan få glede av i mange år fremover. Som VOL har tatt opp i tidligere analyser under OL, er det flere av de norske gulljegerne fra lekene i Beijing som teller på knappene om de skal satse fire nye år. Therese Johaug har allerede sagt at dette er hennes siste OL. Det gjør at det må fylles på nedenfra, ikke bare i langrennssporten, men i flere idretter. Samtidig er det flere grener som vil inn på det olympiske programmet, blant annet kjemper Norge for å få med kombinert for kvinner allerede i 2026. 109 øvelser i Beijing er allerede blitt til 114, ettersom mountaineering (en gren som er inspirert av frikjøring, der utøverne går opp en lagt løype, enten på ski, eller bærende på skiene, før de fra et gitt sted skal kjøre raskest mulig ned igjen) er tatt med på programmet.
«OL-rekord som vi bør nyte mens vi kan»
Etter lekene i Beijing stopper Norge med 148 gullmedaljer i løpet av de første 24 olympiske vinterlekene, fra 1924 til i dag. Det er flest av samtlige nasjoner, selv om Tyskland, om en tar med DDR, samlet ender på 162 ( i perioden fra 1968–1988 vant DDR 39 gull, mens Vest-Tyskland vant 11). Selv om flere profilerer er i tenkeboksen og andre har signalisert at det ikke blir flere OL på dem, sitter vinteridretten i den norske folkesjela. Det er grunn til å tro og håpe at prestasjonene til for eksempel Marte Olsbu Røiseland, Birk Ruud, Marius Lindvik, Therese Johaug, Johannes Høsflot Klæbo, Johannes Thingnes Bø og Jørgen Graabak ikke lar seg gå ubemerket hen hos unge utøvere som drømmer om en dag å bli som sine helter og heltinner, og som dermed sikrer nasjonens rekruttering av olympiere i årene og tiårene som kommer, og at de ikke bryr seg om alle medaljene som glapp ...
«Bildet som gir håp for langrennsverden»
De ti største norske vinter-OL-øyeblikkene gjennom tidene
OL-gullet som gir håp for alle som ikke er barnestjerner